For en tid tilbake uttrykte Linn Mevold, byråleder i Apriil innhold og Marte Leirvåg, kommunikasjonssjef i Grieg Gruppen sin frustrasjon over profesjonell ghosting i et debattinnlegg i Dagsavisen her.
I innlegget viser de til flere eksempler der de har blitt utsatt for "ghosting" privat, men også nå profesjonelt. Ghosting innebærer å bryte all kommunikasjon med noen, uten en forklaring eller advarsel. I jobbsammenheng kan det for eksempel være å ta kontakt med et spørsmål eller be om et tilbud, få det - for å aldri la høre fra seg igjen. Ghosting generelt har dessverre blitt en økende trend i dagens samfunn, og vi nikket gjenkjennende da vi leste teksten til Mevold og Leirvåg.
De fleste av oss tåler faktisk en avvisning, så lenge vi får beskjed. Men hvis du ghoster, så blir du ikke glemt. Du blir husket som den som brøt avtaler, og den som ikke er til å stole på. Spørsmålet er: Hvordan vil du bli husket? Hvem vil du være?
- Linn Mevold og Marte Leirvåg
Vi har nemlig opplevd dette noen ganger, og vi er redd for at det skjer i økende grad. Alle forstår at ting kan gå i glemmeboken eller at tiden løper fra en, at det er andre ting som må prioriteres eller at noe uventet dukker opp. Men det er noe så enkelt som å ha respekt for andre sin tid. Byråer bruker enorme ressurser og arbeidstimer på å lage tilbud, briefer, pitcher og kreative ideer til nye, potensielle kunder eller samarbeidspartnere. Da er det vel ikke urimelig å forvente respekten og en promille av tiden tilbake? Gjerne bare et enkelt svar med "takk for tilbudet, men vi har funnet en annen løsning denne gangen" eller "vi setter pris på forslaget, men akkurat nå har vi det for travelt til å se nærmere på dette".
Så hva er det som egentlig gjør at man i bunn og grunn velger å unngå å svare? I Mevold og Leirvåg sitt debattinnlegg siterer de parterapeut Andreas Løes Narum som sier at "ghosting" er utelukkende egoistisk, og at det handler om å unngå litt ubehag fremfor å si det som det er. De fleste av oss mennesker er skapt slik at vi legger til rette for oss selv at livet er mest mulig behagelig med færrest mulig hindre. Så er det vårt eget valg å tørre å utfordre oss selv ved å tre ut av den komfortsonen.
Det samme prinsippet gjelder i sosiale medier. Mottar du som bedrift en kommentar på et innlegg som du ikke vet hva du skal svare på, hva gjør du da? Vår anbefaling er at alle henvendelser, enten det er digital eller ansikt-til -ansikt, behandles på samme måte. Jobber du i butikk, løper du ikke fra en kunde som kommer direkte bort til deg for å spørre om du kan hente noe eller klage på en vare. Uansett hvor ubehagelig det er, svarer du kunden og hjelper til så godt man kan. Det samme bør du gjøre digitalt. Det er viktig for merkevarens tillit å vise en tilstedeværelse i de ulike kanalene. Ofte er en like eller en hjerte-emoji på kommentaren mer enn godt nok - og heller ikke for mye å be om. Da synes vi ikke at en enkel mailkorrespondanse skal være så mye mer vanskelig det heller. Her gjelder det å utfordre seg selv og ta tak i oppgaven før det blir et problem. Også for å bevare en god selvfølelse. Gi deg heller et klapp på skulderen for å "ta tyren ved hornene" om det er noe ubehagelig du besvarer og ordner opp i. For det er en liten verden vi lever i - og folk husker hvordan du behandler dem!
Så vår utfordring til deg i dag er å hoppe i det og gjøre god og real kommunikasjon til en fanesak! Tenk så mye bedre både det private og profesjonelle livet blir om alle gjør det.